Etter sommer ferien har jeg vært mye på montering av rom i rommet … og det er fascinerende ….
Det som er mest spesielt er lyden. Fra når enn kom og klirret med verktøy og stige, til når rommet er kledd med tekstil når enn går, og alt av lyd er helt «bomull» Da tenker jeg på hvor fantastisk det hadde vært om en restaurant hadde bygget mange rom i rommet, der enn kunne sittet og pratet og lyden ble dempet, når vi hører eget skål med glasset, og høre når den andre prater lavt og ikke bare bli forstyrret av romklang og andre gjester … det hadde vært ett drømme prosjekt å levere til.
Kanskje vi skulle startet en tekstil restaurant, flotte stoffer i nydelige strukturer og farger i harmoniske toner, dempet lyd, en senk skuldrene plass med myke puter og en nytelse for øyet … bare synd vi ikke kan mat, en restaurant uten mat er nok neppe en suksess …
Nei, man må forholde seg til virkeligheten, men at det er gøy å drømme det er det, og at det har vært inspirerende å montere opp rom i rom, det er helt sikkert!
Takk for alle «rom» jobber!
Turid